Helligdagstillegg: lønn på røde dager, 1. og 17. mai og jul

Loven gir bare tillegg for arbeid på to røde dager: 1. og 17. mai. Den som jobber da, skal ha samme tillegg som for søndagsarbeid etter avtale eller regulativ, og minst 50 prosent hvis spørsmålet ikke er avgjort der. For påske, pinse, Kristi himmelfartsdag, jul og nyttårsdag gir loven ingen rett til helligdagstillegg. Der er det tariffavtalen eller arbeidsavtalen som bestemmer. Her ser du hva som er lov, hva som er avtale, og hvordan du regner ut lønnen.

Kort svar: hva loven gir, og hva som følger av avtale

Det er vanlig å tro at alle røde dager gir lovfestet tillegg. Det stemmer ikke. Skatteetaten skriver at helligdagstillegg ikke er regulert i arbeidsmiljøloven, men vanligvis i arbeidsavtaler og tariffavtaler. Unntaket er 1. og 17. mai, som har sin egen lov fra 1947 og en forskrift om lønn.

Tariffavtalen og arbeidsavtalen kan gi mer enn det som står her, og for 1. og 17. mai kan en tariffavtale også gi andre regler enn loven.

Hvilke dager er røde dager?

Helligdagsfredloven § 2 (åpnes i ny fane) regner opp helligdagene: vanlige søndager, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag. I tillegg er 1. og 17. mai høytidsdager, som etter sin egen lov skal likestilles med søndager.

Julaften og nyttårsaften er ikke helligdager etter loven. Likevel gjelder egne klokkeslett for arbeidsfri: etter arbeidsmiljøloven § 10-10 (åpnes i ny fane) skal det være arbeidsfri fra kl. 15:00 på jul-, påske- og pinseaften, og fra kl. 18:00 dagen før andre søn- og helgedager. Mange tariffavtaler lar helligdagstillegget starte på et bestemt klokkeslett på aftenen, men klokkeslettet varierer fra avtale til avtale. Sjekk derfor avtalen deres før du setter opp lønnsreglene.

1. og 17. mai: egne lovregler

Fri med lønn

Arbeidsgiveren skal betale full lønn for 1. og 17. mai når dagen ikke faller på en søndag eller annen helgedag. Retten gjelder for den som har vært ansatt sammenhengende de siste 30 dagene, eller som er ansatt senere og har et arbeidsforhold som varer i minst 30 dager.

Forskriften om lønn 1. og 17. mai sier hvordan lønnen regnes ut:

• Timelønnede får timelønnen for vanlige virkedager, beregnet ut fra ordinær arbeidstid. Faller dagen på en lørdag, regnes det ut fra ordinær arbeidstid på lørdager.
• Månedslønnede får ikke noe ekstra så lenge lønnen ikke blir trukket for fridagen.
• Skiftarbeidere som ikke jobber dagen, får vanlig skiftlønn uten tillegg. Men den som uansett hadde fri den dagen etter skiftplanen, får ikke betaling.
• Retten til lønn for fridagen kan falle bort hvis den ansatte uten lov er borte siste arbeidsdag før eller første arbeidsdag etter høytidsdagen. Unntatt er blant annet sykdom med legeerklæring, ferie, offentlige verv og andre tvingende grunner.

Datoene varierer fra år til år. I 2026 falt 17. mai på en søndag, og da gis det ikke lønn for fridagen. I 2027 faller 1. mai på en lørdag, og 17. mai faller sammen med 2. pinsedag. Siden 2. pinsedag er en helgedag, gir loven etter ordlyden ikke lønn for fridagen 17. mai 2027 – men tariffavtalen kan gi andre regler, og tillegget for den som jobber, gjelder fortsatt.

Tillegg når de ansatte jobber

Den som må jobbe 1. eller 17. mai, skal ha samme lønnstillegg som for søndagsarbeid etter avtale eller regulativ. Er ikke dette avgjort, skal tillegget være minst 50 prosent av den vanlige lønnen.

Forskriften har en presisering du bør kjenne til: gir avtalen eller regulativet uttrykkelig ikke tillegg for søndager, gis det heller ikke tillegg for 1. eller 17. mai. 50 prosent er altså det som gjelder når spørsmålet ikke er avklart, ikke et tillegg alle har krav på uansett. Står det ingenting om søndagstillegg i arbeidsavtalen, er det tryggest å regne med 50 prosent.

Påske, jul og andre helligdager: tariffavtale og arbeidsavtale

For de andre helligdagene sier loven ingenting om tillegg. Om de ansatte får helligdagstillegg i påsken eller i julen, avhenger av:

• Tariffavtalen, hvis bedriften er bundet av en, eller den er allmenngjort for bransjen. Den sier normalt om det gis tillegg, hvor stort det er (i kroner eller prosent) og fra hvilket klokkeslett det gjelder.
• Arbeidsavtalen, hvis dere ikke har tariffavtale. Her kan dere selv avtale et helligdagstillegg, for eksempel som en prosent av timelønnen.
• Personalhåndboken, hvis bedriften har skrevet ned egne regler for tillegg der. Bruk de samme reglene hvert år, slik at de ansatte vet hva de kan regne med.

Uten noen av disse har den ansatte bare krav på vanlig lønn for timene, og overtidstillegg hvis arbeidet er overtid.

Søndags- og helgedagsarbeid er bare tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig (§ 10-10 (åpnes i ny fane)). Det er ofte tilfellet i omsorg, servering og drift, men behovet skal drøftes med de tillitsvalgte før det settes i gang.

Timelønnede og månedslønnede: hvem får betalt for fridagen?

Her er det stor forskjell på 1. og 17. mai og de andre røde dagene:

For timelønnede uten fast arbeidstid er det ofte vanskelig å si hva som er «ordinær arbeidstid» på 1. eller 17. mai. Lag en fast regel for hvordan dere regner det, for eksempel ut fra vaktplanen, og bruk den likt for alle.

Regneeksempel: nattevakt fra julaften til 1. juledag

Tallene i eksemplene er bare eksempler og ikke satser fra noen tariffavtale.

Eksempel: En ansatt har nattevakt fra julaften kl. 22:00 til 1. juledag kl. 07:00, altså 9 timer. Timelønnen er 230 kroner, og arbeidsavtalen gir 100 prosent helligdagstillegg. Hvor mange timer som gir tillegg, avhenger av når avtalen sier at helligdagen starter:

Grunnlønnen er 9 timer × 230 kroner. Helligdagstillegget er timene med tillegg × 230 kroner × 100 prosent. Har avtalen også nattillegg, kommer det i tillegg etter avtalens regler.

Eksempel 2, 17. mai: En ansatt jobber 17. mai fra 08:00 til 16:00 og har 230 kroner i timen. Arbeidsavtalen sier ingenting om søndagstillegg, så det gis 50 prosent. Grunnlønnen er 8 × 230 = 1 840 kroner, og tillegget er 8 × 115 = 920 kroner, til sammen 2 760 kroner.

Slik føres helligdagstillegget i a-meldingen

Ifølge Skatteetaten rapporteres helligdagstillegg som «kontantytelse, helligdagstillegg» i a-meldingen. Det er trekkpliktig og som hovedregel grunnlag for arbeidsgiveravgift. Beløpet rapporteres brutto, i den måneden det utbetales. Du kan også oppgi opptjeningsperioden.

Helligdagstillegg rapporteres altså som en egen type, ikke sammen med vanlig timelønn. Sørg for at det har en egen lønnsart i lønnssystemet, slik at det havner riktig. Les mer om flyten fra timeliste til lønnssystem i artikkelen om lønnsfil til Tripletex, PowerOffice og Visma.

Den vanligste feilen er ikke rapporteringen, men timetellingen: hvor mange av timene på en vakt over midnatt faller på helligdagen? I Tellur legger du helligdagstillegget på arbeidsstedene der det gjelder. Systemet regner da ut hvor mange av de godkjente timene på en vakt som faller på en helligdag (fra midnatt til midnatt), og legger tillegget inn i lønnsgrunnlaget med satsen dere har satt for den ansatte. Gir avtalen deres tillegg fra et klokkeslett på julaften eller påskeaften, må du passe på at de timene også blir med.

Sjekkliste før jul, påske og mai

1. Finn ut hva tariffavtalen eller arbeidsavtalen sier om helligdagstillegg, og fra hvilket klokkeslett det gjelder.
2. Sjekk om 1. og 17. mai faller på en søndag eller helligdag dette året.
3. Avklar hvem som har krav på lønn for 1. og 17. mai (ansatt i 30 dager, ikke fri etter skiftplanen).
4. Skill mellom helligdagstillegg og overtidstillegg når noen jobber ut over avtalt arbeidstid.
5. Kontroller vakter som går over midnatt mot en helligdag, og tell timene riktig.
6. Rapporter tillegget som «kontantytelse, helligdagstillegg» i a-meldingen.

Vil du også se på hvilen rundt helgene i julen, kan du lese om hviletid mellom vakter.

Kilder

• Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Forskrift om lønn 1. og 17. mai (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Lov om helligdager og helligdagsfred (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven § 10-10 Søndagsarbeid (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven § 10-6 Overtid (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Helligdagstillegg i a-meldingen (Skatteetaten) (åpnes i ny fane)

Sist kontrollert mot regelverket: 25. oktober 2026.