Hviletid mellom vakter: 11 og 35 timer – med eksempler

En ansatt skal ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer, og minst 35 timer sammenhengende fri i løpet av sju dager. Det står i arbeidsmiljøloven § 10-8 (åpnes i ny fane). For deg som legger vaktplanen betyr det for eksempel at den som går av en kveldsvakt kl. 23:00, tidligst kan begynne igjen kl. 10:00 neste dag. Under går vi gjennom hvordan du regner, fem vaktkombinasjoner som ofte skaper trøbbel, og når hvilen kan kortes ned ved avtale.

Hovedregelen: 11 timer i døgnet og 35 timer i uka

Paragraf 10-8 (åpnes i ny fane) har to hovedregler som du må forholde deg til hver gang du setter opp eller endrer en vakt:

• Daglig hvile: minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Hvilen skal ligge mellom to hovedarbeidsperioder, altså mellom to vakter.
• Ukehvile: én sammenhengende arbeidsfri periode på minst 35 timer i løpet av sju dager. Så langt det er mulig, skal den omfatte søndag.

Det er arbeidstiden som avgjør, ikke hva vakten heter. Arbeidsmiljøloven § 10-1 (åpnes i ny fane) definerer arbeidstid som tiden den ansatte står til disposisjon for arbeidsgiveren. Overtid, en vakt den ansatte tar på et annet av dine arbeidssteder og tid den ansatte må være tilgjengelig for deg, teller derfor med. Det er dette som oftest gjør en lovlig plan ulovlig i praksis.

Reglene i kapittel 10 (åpnes i ny fane) gjelder ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger (§ 10-12 (åpnes i ny fane)). For vanlige vaktansatte i renhold, omsorg, servering og butikk gjelder de fullt ut.

Hvordan du regner perioden på 24 timer og sju dager

Loven sier «i løpet av 24 timer» og «i løpet av sju dager», men verken loven eller Arbeidstilsynets side om arbeidstid sier i detalj hvordan periodene skal avgrenses. To enkle kontroller fanger de fleste problemene i en vaktplan:

1. Mål avstanden fra en vakt slutter til neste vakt starter. Er den under 11 timer, er det et brudd.
2. Se på hver planuke for seg (for eksempel mandag til søndag) og finn den lengste sammenhengende friperioden. Er den under 35 timer, er det et brudd. Se også på overgangen mellom to uker, slik at du ikke bruker den samme friperioden to ganger.

Slik regner du: fem typiske vaktkombinasjoner

Tabellen viser fem kombinasjoner som går igjen i vaktplaner. Alle bryter hovedregelen. Teksten under tabellen forklarer hvordan du retter dem.

1. Kveldsvakt etterfulgt av tidligvakt

Den klassiske «kvikkskiften»: kveld 15:00–23:00 og tidligvakt 07:00–15:00 dagen etter gir bare 8 timers hvile. Skal den ansatte jobbe dagen etter, må vakten starte kl. 10:00 eller senere. Alternativet er å la en annen ta tidligvakten, eller gi den ansatte kveldsvakt også neste dag.

2. Nattevakt etterfulgt av kveldsvakt samme dag

Nattevakten 23:00–07:00 slutter tirsdag morgen. En kveldsvakt som starter 15:00 samme dag gir 8 timers hvile, og den ansatte har da i praksis sovet noen få timer mellom vaktene. Tidligste start er kl. 18:00. To netter etter hverandre er derimot uproblematisk med tanke på døgnhvilen: fra 07:00 til 23:00 er det 16 timer.

3. Dobbeltvakt

Dagvakt 07:00–15:00 og kveldsvakt 15:00–23:00 på samme dag gir 16 timers arbeid. Det er over grensen i § 10-6 (åpnes i ny fane) om at samlet arbeidstid ikke må overstige 13 timer i løpet av 24 timer, og det blir bare 8 timer igjen av døgnet til hvile. Selv om neste vakt flyttes til 10:00, er dobbeltvakten i seg selv noe du bør unngå. Del heller vakten mellom to ansatte.

4. Helgen som ikke rekker til 35 timer

Mange tror at en fri lørdag holder som ukehvile. Men går den ansatte av en kveldsvakt fredag kl. 23:00 og begynner igjen søndag kl. 07:00, er friperioden bare 32 timer. Har den ansatte ingen annen sammenhengende fri på 35 timer i løpet av uka, er det et brudd. Flytt søndagsvakten til 10:00, eller la fredagsvakten slutte kl. 20:00.

5. Overtid som spiser av hvilen

Planen var lovlig: kveld 15:00–23:00 og dagvakt neste dag kl. 10:00, altså akkurat 11 timer. Så blir kveldsvakten forlenget til 01:00 fordi en kollega ble syk. Nå er hvilen bare 9 timer, og dagvakten må flyttes til 12:00 eller gis til en annen. Når du ber noen bli lenger, må du derfor også se på neste vakt deres.

Når kan hvilen kortes ned?

Hovedregelen kan bare fravikes ved avtale på kollektivt nivå, ikke med den enkelte ansatte. Mulighetene er disse:

• Avtale med tillitsvalgte (§ 10-8 tredje ledd (åpnes i ny fane)): I en virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og de tillitsvalgte skriftlig avtale kortere hvile, mot kompenserende hvile. Grensen er 8 timer i løpet av 24 timer og 28 timer i løpet av sju dager. Arbeidstilsynet kaller 28-timersgrensen absolutt. 8-timersgrensen gjelder ikke for overtid eller utkalling på beredskapsvakt som er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
• Virksomhet uten tariffavtale (§ 10-8 tredje ledd (åpnes i ny fane)): Også her kan arbeidsgiver og de ansattes representanter skriftlig avtale arbeid i den arbeidsfrie perioden på de samme vilkårene, men bare når det er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser. Det er altså ikke en vei til å planlegge med kortere hvile til vanlig.
• Tariffavtale inngått av en fagforening med innstillingsrett (§ 10-12 fjerde ledd (åpnes i ny fane)): Slike avtaler kan fravike reglene om hviletid, men de ansatte skal sikres kompenserende hvile eller annet passende vern.
• Samtykke fra Arbeidstilsynet (§ 10-12 sjuende ledd (åpnes i ny fane)): Arbeidstilsynet kan gi samtykke til avvik for helse- og omsorgsarbeid og for vakt- og overvåkingsarbeid som helt eller delvis er passivt, også da mot kompenserende hvile eller annet passende vern.

Uten slik avtale eller samtykke gjelder 11 og 35 timer fullt ut. Tariffavtalen og arbeidsavtalen kan i tillegg ha egne regler om hvile, så sjekk dem også.

Kompenserende hvile i praksis

Blir den daglige hvilen kortet ned etter en avtale, skal den ansatte få like mange timer igjen som hvile. Ifølge Arbeidstilsynet skal hvilen gis time for time, så snart som mulig og senest etter den andre arbeidsperioden.

Eksempel: Dere har en avtale med de tillitsvalgte som tillater 8 timers hvile. En ansatt går av kveldsvakt mandag kl. 23:00 og møter på tidligvakt tirsdag kl. 07:00. Hvilen ble 8 timer, altså 3 timer kortere enn hovedregelen. Etter tirsdagsvakten, som slutter kl. 15:00, skal den ansatte da ha minst 11 + 3 = 14 timer fri. Neste vakt kan tidligst starte onsdag kl. 05:00.

Kompenserende hvile er ikke det samme som avspasering eller ekstra lønn. Det er fri tid som må ligge i vaktplanen, så planlegg den samtidig med vakten som korter ned hvilen.

De vanligste feilene: vaktbytter, ekstravakter og reisetid

De fleste brudd på hviletiden oppstår ikke når vaktplanen lages, men når den endres. Følg ekstra med på disse situasjonene:

• Vaktbytter. To ansatte bytter vakter, og den ene ender med kveld etterfulgt av tidligvakt. Sjekk hvilen for begge før du godkjenner byttet.
• Ekstravakter og ledige vakter. Den som er raskest til å ta en ledig vakt, er ofte den som allerede jobber mye. Se på vaktene dagen før og dagen etter før du tildeler den.
• Overtid. En vakt som blir forlenget, flytter starten på hvilen. Se eksempel 5 over.
• Flere arbeidssteder. Har den ansatte vakter på to av arbeidsstedene deres, teller begge. Det er lett å miste oversikten når hvert sted har sin egen plan.
• Reisetid. Tid den ansatte står til disposisjon for deg, er arbeidstid og ikke hvile. Reise mellom to oppdrag i løpet av arbeidsdagen hører derfor med til arbeidstiden. Om reisen til og fra jobb teller, avhenger av situasjonen. Ved tvil, spør Arbeidstilsynet.
• Ukehvilen i turnus. Turnuser med mange arbeidsdager på rad kan gi uker uten 35 timer sammenhengende fri. Kontroller hver uke i turnusen, ikke bare snittet.

Hvilen henger også sammen med hvordan timene registreres. Bruker dere faktisk arbeidstid fra timelisten, ser du brudd som skyldes overtid. Les mer i artikkelen om registrering av arbeidstid.

Slik fanger du opp brudd før vaktplanen publiseres

Gå gjennom denne lista før du publiserer en ny vaktplan, og hver gang du endrer en vakt:

1. Er det minst 11 timer fra hver vakt slutter til neste vakt starter, for hver ansatt?
2. Har hver ansatt minst én sammenhengende fri på 35 timer hver uke, og helst over en søndag?
3. Er det dobbeltvakter, eller vakter som til sammen gir mer enn 13 timer arbeid i løpet av 24 timer?
4. Har noen vakter på flere arbeidssteder som må ses samlet?
5. Har du sett på neste vakt for alle som har jobbet overtid eller tatt en ekstravakt?
6. Hvis dere har avtale om kortere hvile: er den skriftlig, holder dere dere innenfor 8 og 28 timer, og ligger den kompenserende hvilen inne i planen?

I et regneark må du gjøre denne kontrollen selv, og det er lett å glemme den når vakter byttes i siste liten. I Tellur sjekkes vakten mot de andre vaktene til den ansatte når du legger den inn. Du får et varsel hvis den gir under 11 timers hvile, hvis den ansatte ikke får 35 timer sammenhengende fri den uka, eller hvis den gir mer enn 13 timer arbeid i løpet av 24 timer eller mer enn 48 timer i uka. Du kan likevel lagre vakten, men du vet hva du gjør. Det samme gjelder når du tildeler en ledig vakt eller godkjenner et vaktbytte, men ikke når du legger ut en turnus. Den må du kontrollere selv. Varselet bygger på lovens hovedregel, så har dere avtale om kortere hvile, må du selv vurdere om vakten er innenfor avtalen. Vil du lage selve planen fra bunnen av, kan du lese slik lager du en vaktplan.

Kilder

• Arbeidsmiljøloven § 10-8 Daglig og ukentlig arbeidsfri (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven kapittel 10 Arbeidstid, blant annet § 10-12 Unntak (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven § 10-6 Overtid (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven § 10-1 Definisjoner (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidstid (Arbeidstilsynet) (åpnes i ny fane)

Sist kontrollert mot regelverket: 25. oktober 2026.