Pauseregler: når har ansatte krav på pause, og er den betalt?

En ansatt har krav på minst én pause når arbeidsdagen er over fem og en halv time, og pausene skal til sammen være minst en halv time når arbeidsdagen er åtte timer eller mer. Det står i arbeidsmiljøloven § 10-9 (åpnes i ny fane). Loven sier ikke rett ut om pausen skal betales, men den sier når pausen er arbeidstid: når den ansatte ikke fritt kan forlate arbeidsplassen, eller når det ikke finnes et tilfredsstillende pauserom. Under ser du hva det betyr for vakter på 5,5, 8 og 12 timer, og hvordan pausen bør føres i timelisten.

Når har den ansatte krav på pause?

Paragraf 10-9 har to terskler, og begge regnes ut fra den daglige arbeidstiden:

• Over 5,5 timer: minst én pause. Loven sier ikke hvor lang den skal være. Arbeidstilsynet skriver at hovedpausen, den som brukes til å spise, bør være minst 20 minutter.
• Minst 8 timer: pausene skal til sammen være minst en halv time. Det kan være én pause på 30 minutter eller flere kortere.

Merk ordene: arbeidstiden må overstige 5,5 timer for at kravet skal slå inn, men det holder at den er minst 8 timer for kravet om en halv time. Loven har ingen egne regler for lengre vakter. En vakt på 12 timer har altså samme minstekrav som en vakt på 8 timer, selv om de fleste vil trenge mer.

Pausen bør ligge der den gir hvile. Arbeidstilsynet anbefaler at den legges omtrent midt i arbeidstiden, og normalt ikke mer enn én time før eller etter midtpunktet. Loven åpner for å flytte pausen når forholdene gjør det nødvendig, for eksempel når det er travelt i butikken eller en beboer trenger hjelp. Det betyr flytting, ikke at pausen faller bort.

Lengden på pausene skal også stå i arbeidsavtalen, se arbeidsmiljøloven § 14-6 (åpnes i ny fane) første ledd bokstav k.

Regneeksempler: vakter på 5,5, 8 og 12 timer

Tabellen viser hva loven krever for tre vanlige vakter. Tiden er regnet fra vakten starter til den slutter.

Kveldsvakten på 5,5 timer

Kveldsvakten fra 17:30 til 23:00 er akkurat 5,5 timer, og da har den ansatte ikke krav på pause. Men det skal lite til. Blir vakten forlenget til 23:15 fordi kassaoppgjøret tar tid, er arbeidstiden over 5,5 timer, og den ansatte skal ha hatt en pause. Planlegger du vakter som ligger tett opp mot grensen, er det enklest å legge inn en kort pause fra starten av.

Dagvakten på 8 timer

På en dagvakt fra 07:00 til 15:00 skal den ansatte ha pauser på til sammen minst 30 minutter. Om pausen er arbeidstid eller fritid, avhenger av hvordan arbeidsplassen er organisert (se neste del). For renholderen som kan gå fra og spise på pauserommet, er pausen normalt fritid. For den som er alene på avdelingen og må svare på alarmen, er pausen arbeidstid.

Nattevakten på 12 timer

Loven krever ikke mer enn 30 minutter totalt, men en nattevakt på 12 timer med én halvtimes pause blir lang. To pauser fordelt over natten er vanlig. Er den ansatte alene på vakt og må reagere hvis noe skjer, er pausene arbeidstid, og hele vakten på 12 timer er arbeidstid. Husk også at en vakt på 12 timer går ut over den vanlige grensen på 9 timer i løpet av 24 timer i § 10-4 (åpnes i ny fane). Uten en avtale om gjennomsnittsberegning etter § 10-5 (åpnes i ny fane) blir timene over grensen overtid, og for nattevakter gjelder egne grenser. Les mer om dem i artikkelen om nattarbeid og søndagsarbeid.

Når regnes pausen som arbeidstid?

Pausen er fritid bare når to ting er oppfylt: den ansatte kan fritt forlate arbeidsplassen, og det finnes et tilfredsstillende pauserom. Mangler én av dem, regnes pausen som en del av arbeidstiden. Typiske eksempler fra vakthverdagen:

• Alene på vakt. Nattevakten i en bolig, den ene ansatte i butikken på kveldstid eller resepsjonisten på et lite hotell kan sjelden gå fra. Da er pausen arbeidstid, selv om den ansatte faktisk får spist.
• Må være tilgjengelig. Må den ansatte bære telefon, svare på alarm eller ta imot kunder i pausen, kan den ikke fritt forlate arbeidsplassen.
• Ikke noe pauserom. Renholdere og andre som jobber ute hos kunder, har ikke alltid et sted å sette seg. Finnes det ikke et tilfredsstillende pauserom, er pausen arbeidstid.

Det er de faktiske forholdene som avgjør, ikke hva som står i vaktplanen. En pause som er planlagt som fritid, blir arbeidstid hvis den ansatte i praksis må bli på gulvet.

Pause ved overtid

Jobber den ansatte mer enn to timer etter at den vanlige arbeidstiden er slutt, skal det gis en pause på minst en halv time (§ 10-9 andre ledd (åpnes i ny fane)). Denne pausen regnes alltid som arbeidstid. Ligger den etter at den vanlige arbeidstiden er slutt, skal den godtgjøres som overtid, men den teller ikke med når du regner hvor mye overtid som er lov. Arbeidstilsynet beskriver den som en pause mellom normalarbeidstiden og overtiden. Loven åpner for å korte ned eller flytte den når forholdene gjør det nødvendig. Les mer om grensene i artikkelen om overtid.

Er pausen betalt?

Arbeidsmiljøloven sier hva som er arbeidstid, ikke hva den ansatte skal ha i lønn. Det eneste stedet § 10-9 nevner betaling, er pausen ved overtid. Svaret på om pausen er betalt, finner du derfor i to trinn:

1. Er pausen arbeidstid? Hvis ja, skal den med i arbeidstiden og ikke trekkes fra i timelisten. Betaler dere timelønn for arbeidstiden, gir den da lønn som resten av vakten.
2. Er pausen fritid? Da er det arbeidsavtalen og tariffavtalen som avgjør om den betales. Står det ikke noe om betalt pause der, gir ikke arbeidsmiljøloven krav på lønn for den.

Regneeksempelet under viser forskjellen for timelønnede. Satsen er bare et eksempel.

Forskjellen er ikke stor per vakt, men over en måned med nattevakter blir den merkbar. Den viktigste grunnen til å få det riktig er likevel at et feil pausetrekk gir feil arbeidstid i timelisten. Det påvirker også hviletid, overtid og grensene for arbeidstid.

Slik fører du pausen i timelisten

Arbeidsgiveren skal ha en oversikt over hvor mye hver ansatt arbeider (§ 10-7 (åpnes i ny fane)). Arbeidstilsynet skriver at pauser som regnes som arbeidstid, skal være med i registreringen, og det samme gjelder pausen ved overtid. Et par enkle vaner gjør dette ryddig:

1. Før start, slutt og pause hver for seg. Da ser du både hvor lenge vakten varte og hvor mye som ble trukket.
2. Trekk bare pause som er fritid. Er pausen arbeidstid, føres pausen som 0 minutter, slik at hele vakten teller.
3. Før den pausen som faktisk ble tatt. Ble pausen borte i en travel kveld, skal den ikke trekkes.
4. Bestem regelen per arbeidssted. Skriv ned hvor pausen er fritid og hvor den er arbeidstid, slik at alle som godkjenner timer, gjør det likt.

Vil du ha en enkel mal å starte med, har vi en gratis timeliste-mal med egen kolonne for pause. Mer om kravene til timeregistrering står i artikkelen om registrering av arbeidstid.

Slik gjør du det i Tellur

I Tellur registreres pausen sammen med timene, og den trekkes fra i lønnsgrunnlaget:

Det Tellur ikke gjør: Systemet kontrollerer ikke om pausen oppfyller § 10-9, så du får ikke varsel om en vakt over 5,5 timer uten pause. Pausevalgene er 0, 15 og 30 minutter, så to pauser på 30 minutter på en lang nattevakt kan ikke registreres som 60 minutter. Vaktlisten har heller ikke eget felt for pause. Tilleggene for kveld, natt og helg regnes ut fra klokkeslettene vakten varer, og pausetrekket påvirker dem ikke. Vakter som lønnes med fast sats per vakt, påvirkes ikke av pausen.

Du kan prøve Tellur gratis i 30 dager. Start prøveperioden her.

Kilder

• Arbeidsmiljøloven § 10-9 Pauser (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven § 10-4 Alminnelig arbeidstid og § 10-5 Gjennomsnittsberegning (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven § 10-7 Oversikt over arbeidstiden (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidsmiljøloven § 14-6 Minimumskrav til innholdet i arbeidsavtalen (Lovdata) (åpnes i ny fane)
• Arbeidstid, avsnittet om pauser (Arbeidstilsynet) (åpnes i ny fane)
• Registrering av arbeidstid (Arbeidstilsynet) (åpnes i ny fane)

Sist kontrollert mot regelverket: 25. oktober 2026.