Overtid: regler, grenser og 40 % overtidstillegg
Overtid er arbeid over 9 timer i døgnet eller 40 i uka. Se grensene på 10, 25 og 200 timer, tillegget på minst 40 % og regneeksempler fra skiftarbeid.
Overtid er arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid, som hovedregel 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (åpnes i ny fane) kan du bare bruke overtid når det er et særlig og tidsavgrenset behov. Den må holde seg innenfor 10 timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire uker og 200 timer i løpet av 52 uker, og den skal betales med et tillegg på minst 40 prosent. Under går vi gjennom reglene, forskjellen på overtid og merarbeid, regneeksempler fra skiftarbeid, og hvordan du holder oversikt.
Kort fortalt
Overtid begynner når arbeidstiden går over 9 timer i døgnet eller 40 timer i uka (lavere for en del skift- og turnusarbeid). Timer over avtalt arbeidstid, men under grensen, er merarbeid. Grensene er 10, 25 og 200 timer overtid, eller 20, 50 og 300 timer med skriftlig avtale med tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale. Samlet arbeidstid kan ikke gå over 13 timer i løpet av 24 timer. Tillegget er minst 40 prosent, og det skal utbetales selv om timene avspaseres.
Slik hjelper Tellur
- Når du legger inn eller endrer en vakt, varsler vaktlisten hvis den ansatte blir satt opp mer enn 13 timer i løpet av 24 timer, mer enn 48 timer i uka eller med for kort hvile.
- Timelisten markerer timer som avviker fra vaktlisten, så du ser vakter som ble lengre enn planlagt.
- Slår du på «Beregning av overtid» i innstillingene, gir lønnede timer over 9 på en vakt med timelønn en egen linje, «Overtid 40%», i lønnsgrunnlaget og lønnsfilen.
- Tellur regner ikke overtid per uke (over 40, 38 eller 36 timer), teller ikke overtiden mot grensene på 10, 25 og 200 timer og tar ikke hensyn til gjennomsnittsberegning.
Se hvordan timelisten virker eller prøv Tellur gratis i 30 dager.
Hva er overtid, og hva er merarbeid?
Grensen for alminnelig arbeidstid står i § 10-4 (åpnes i ny fane): 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Timer over dette er overtid. For enkelte grupper er ukegrensen lavere:
- 38 timer for blant annet døgnkontinuerlig skiftarbeid, turnus som regelmessig går på søn- og helgedager, arbeid som gir minst hver tredje søndag på jobb, og arbeid som hovedsakelig er om natten.
- 36 timer for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbar turnus.
Mange i omsorg, servering og drift faller inn under en av disse gruppene. Da begynner overtiden tidligere enn mange tror.
Arbeid over den avtalte arbeidstiden, men innenfor lovens grense, er merarbeid. Arbeidstilsynet bruker dette eksempelet: en ansatt med avtalt arbeidsdag på 7 timer og 45 minutter som jobber 8 timer og 30 minutter, har 45 minutter merarbeid og ingen overtid. Loven gir ikke tillegg for merarbeid, men tariffavtalen eller arbeidsavtalen gjør det ofte. Vilkårene for å pålegge merarbeid er de samme som for overtid.
Har dere skriftlig avtale om gjennomsnittsberegning (åpnes i ny fane) etter § 10-5, flyttes grensen for alminnelig arbeidstid. Da er det timene utover den avtalte ordningen som er overtid, ikke timene over 9 på en lang vakt som står i planen.
Når kan du pålegge overtid?
Paragraf 10-6 stiller fire krav:
- Særlig og tidsavgrenset behov. Arbeidstilsynet nevner blant annet underbemanning på grunn av fravær, uventet arbeidspress og sesongtopper. Overtid skal ikke være en fast måte å dekke vaktene på.
- Drøfting. Behovet skal, så langt det er mulig, drøftes med de tillitsvalgte før overtiden settes i gang.
- Fritak. Den ansatte har rett til fritak av helsemessige eller vektige sosiale grunner, for eksempel pass av små barn. Du skal også gi fritak når arbeidet kan vente eller gjøres av andre.
- Frivillighet over grensene. Overtid utover 10, 25 og 200 timer kan bare pålegges ansatte som har sagt ja i hvert enkelt tilfelle.
Reglene gjelder ikke for ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger (§ 10-12 (åpnes i ny fane)). For vanlige vaktansatte gjelder de fullt ut.
Grensene for overtid
| Ordning | Per 7 dager | Per 4 uker | Per år |
|---|---|---|---|
| Hovedregel | 10 t | 25 t | 200 t (52 uker) |
| Skriftlig avtale med tillitsvalgte, virksomhet med tariffavtale | 20 t | 50 t | 300 t (52 uker) |
| Etter søknad til Arbeidstilsynet | 25 t | – | 200 t (26 uker) |
Arbeidstilsynet sier at samlet overtid aldri skal bli mer enn 400 timer i løpet av 52 uker når de har gitt tillatelse. Uansett ordning gjelder også grensene for samlet arbeidstid, altså vanlige timer og overtid til sammen:
- høyst 13 timer i løpet av 24 timer (inntil 16 timer med skriftlig avtale med tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale, mot kompenserende hvile)
- høyst 48 timer i løpet av sju dager, i gjennomsnitt over åtte uker – og har dere avtale med tillitsvalgte om gjennomsnittsberegning eller utvidet overtid, høyst 69 timer i én enkelt uke
Hvordan periodene regnes
Arbeidstilsynet forklarer at perioden på sju dager er fast, vanligvis kalenderuka. Perioden på fire uker er løpende: i enhver periode på fire uker kan det ikke være mer enn 25 timer. Du må derfor hver uke vite hvor mye overtid den ansatte har hatt de tre ukene før. Perioden på 52 uker er fast, for eksempel kalenderåret.
Overtidstillegget: minst 40 prosent
For overtid skal den ansatte ha et tillegg til lønnen for tilsvarende arbeid i vanlig arbeidstid. Tillegget skal være minst 40 prosent, og det er ikke lov å avtale mindre. Mange tariffavtaler gir mer, for eksempel 50 eller 100 prosent, og noen gir overtidsbetaling allerede fra avtalt arbeidstid eller fra 37,5 timer i uka.
- Fast tillegg: Dere kan avtale et fast tillegg som skal dekke overtid, men det må gå klart fram hva som er lønn og hva som er overtidsbetaling, og det må minst dekke det loven krever.
- Avspasering: Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimene helt eller delvis tas ut som fri på et avtalt tidspunkt. Ifølge Arbeidstilsynet skal tillegget på minst 40 prosent likevel utbetales. Les mer i artikkelen om timebank og avspasering.
- Arbeidsavtalen: Etter § 14-6 (åpnes i ny fane) skal arbeidsavtalen beskrive ordningene for arbeid utover avtalt arbeidstid, også betalingen.
- Pause ved overtid: Jobber den ansatte mer enn to timer etter at den alminnelige arbeidstiden er over, skal hun eller han ha en pause på minst en halv time. Pausen er arbeidstid og betales som overtid, men teller ikke med mot grensene for overtid (§ 10-9 (åpnes i ny fane)).
Regneeksempler fra skiftarbeid
Eksemplene bruker lovens grenser og en ansatt uten avtale om gjennomsnittsberegning. Pausen tas i pauserom og er ikke arbeidstid. Satsene er bare eksempler.
| Situasjon | Avtalt | Jobbet | Merarbeid | Overtid |
|---|---|---|---|---|
| 1. Kveldsvakt 15–23 forlenget til 01:00 | 7,5 t | 9,5 t | 1,5 t | 0,5 t |
| 2. Deltid 22,5 t/uke tar tre ekstravakter | 22,5 t | 45 t | 17,5 t | 5 t |
| 3. Helgevakt 07–19 | 11,5 t | 11,5 t | 0 t | 2,5 t |
1. Kveldsvakten som ble lenger
Vakten er planlagt 15:00–23:00 med 30 minutters pause, altså 7,5 timer. En kollega blir syk, og vakten forlenges til 01:00. Nå er arbeidstiden 9,5 timer. De første 1,5 timene over avtalt tid er merarbeid, og den siste halvtimen over 9 timer er overtid. Gir tariffavtalen overtidsbetaling fra avtalt arbeidstid, får hele utvidelsen på 2 timer tillegg. Husk også neste vakt: den ansatte må ha 11 timers hvile, se hviletid mellom vakter.
2. Deltidsansatt som tar ekstravakter
En ansatt i 60 prosent stilling (22,5 timer i uka) tar tre ekstravakter på 7,5 timer samme uke og ender på 45 timer. Timene opp til 40 er merarbeid, og de 5 timene over 40 er overtid etter ukegrensen. Hører arbeidet under 38-timersgrensen, er det 7 timer overtid. Er ingen av dagene over 9 timer, er det bare ukegrensen som gir overtid.
Eksempel på tillegget: Med timelønn på 220 kroner (eksempel) er 40 prosent tillegg 88 kroner per time. Fem timer overtid gir da 440 kroner i overtidstillegg, i tillegg til de vanlige 220 kronene per time.
3. Lange helgevakter
En vakt fra 07:00 til 19:00 med 30 minutters pause gir 11,5 timers arbeidstid. Uten avtale om gjennomsnittsberegning er de 2,5 timene over 9 overtid, selv om vakten står i planen. Det er derfor de fleste turnuser med lange vakter bygger på en skriftlig avtale etter § 10-5. Etter en slik avtale kan den alminnelige arbeidstiden være inntil 10 timer i døgnet etter avtale med den ansatte, eller inntil 12,5 timer etter avtale med tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale. Da er det bare timene utover ordningen som er overtid.
Når både døgnet og uka går over grensen
Loven sier ikke uttrykkelig hvordan du skal telle når en vakt gir overtid etter døgngrensen og den samme uka også går over ukegrensen. Det vanlige er at hver time bare telles én gang: timer som allerede er overtid fordi dagen gikk over 9 timer, regnes ikke på nytt når du ser på uka. Sjekk tariffavtalen deres, som ofte har egne regler for dette.
Slik holder du oversikt over overtiden
Overtid skal registreres med start og slutt, som en del av oversikten over arbeidstiden etter § 10-7 (åpnes i ny fane). Arbeidstilsynet sier at bare overtid etter § 10-6 skal føres som overtid, også når tariffavtalen betaler overtid for mer. Et par vaner gjør det lettere:
- Registrer faktisk tid. Overtid oppstår når vakter blir lengre enn planlagt. En timeliste som bare kopierer vaktplanen, viser ingen overtid.
- Skill overtid fra merarbeid. Hold dem fra hverandre i timelisten, selv om avtalen deres betaler likt for begge.
- Sjekk hver uke. Se på overtiden de siste fire ukene og hittil i året for alle som har jobbet ekstra, før du ber dem om mer.
- Se på planen samtidig. En forlenget vakt kan gi for kort hvile før neste vakt, eller mer enn 13 timer i løpet av 24 timer.
- Noter grunnen. En kort kommentar om hvorfor det ble overtid, gjør det lettere å vise at behovet var særlig og tidsavgrenset, og å se om det egentlig er en bemanningsplan som ikke går opp.
Går de samme ansatte ofte over grensene, er det et tegn på at vaktplanen mangler folk. Overtid skal dekke topper, ikke en fast bemanning. Tariffavtalen og arbeidsavtalen kan i tillegg ha egne regler om overtid og betaling, så sjekk dem.
Slik gjør du det i Tellur
I Tellur får du hjelp både når vaktplanen legges og når timene går til lønn:
- Varsel i vaktplanen: Når du legger inn eller endrer en vakt, varsler Tellur hvis den ansatte blir satt opp mer enn 13 timer i løpet av 24 timer, mer enn 48 timer i uka, eller mer enn full stilling i måneden ut fra timer per uke som er satt på den ansatte. Du får også varsel om for kort hvile. Du kan likevel lagre vakten.
- Faktisk tid i timelisten: Timene registreres ved stempling eller i etterkant, og timer som avviker fra vaktlisten blir markert, slik at du ser vakter som ble lengre enn planlagt.
- Overtid til lønn: Firmaet kan slå på «Beregning av overtid» i innstillingene. Da gir lønnede timer over 9 på en vakt (arbeidstiden minus pause) en egen lønnslinje, «Overtid 40%», med 40 prosent av timesatsen. Den kommer med i lønnsfilen til Tripletex, PowerOffice GO eller Visma.
- Lønnstillegg 50 eller 100 prosent: Gir avtalen deres høyere sats, kan du sette lønnstillegg på 50 eller 100 prosent på en vakt i timelisten.
Det Tellur ikke gjør: Overtid regnes per vakt, ikke per uke, så timer over 40 (eller 38 eller 36) i uka blir ikke regnet som overtid automatisk. Tellur teller heller ikke opp overtiden mot grensene på 10, 25 og 200 timer, og tar ikke hensyn til avtaler om gjennomsnittsberegning. Den automatiske overtidsberegningen gjelder vakter med timelønn, og lønnstillegget på 50 eller 100 prosent gjelder alle de lønnede timene på vakten, ikke bare timene over grensen. Plusstimer for fastlønnede kan føres i timebanken, se timebank og avspasering.
Kilder
- Arbeidsmiljøloven § 10-6 Overtid (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Arbeidsmiljøloven § 10-4 Alminnelig arbeidstid (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Arbeidsmiljøloven § 10-5 Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Arbeidsmiljøloven § 10-9 Pauser (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Arbeidsmiljøloven § 10-12 Unntak (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Arbeidsmiljøloven § 14-6 Minimumskrav til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Overtid (Arbeidstilsynet) (åpnes i ny fane)
- Registrering av arbeidstid (Arbeidstilsynet) (åpnes i ny fane)
Sist kontrollert mot regelverket: 25. oktober 2026.