Lønnsberegning kalkulator: regn ut lønn, tillegg og overtid
Regn ut lønn med kvelds-, natt-, helge- og overtidstillegg. Se netto etter skattetrekk og hva timene koster med feriepenger og arbeidsgiveravgift.
Lønnen for en timelønnet regner du ut slik: timelønn ganger timer, pluss tilleggene for kveld, natt, helg, helligdag og overtid. Det gir bruttolønnen. Trekk fra skattetrekket, så har du det den ansatte får utbetalt. For deg som arbeidsgiver kommer feriepenger og arbeidsgiveravgift i tillegg. Kalkulatoren under regner ut alt dette for deg, og resten av artikkelen forklarer reglene bak tallene.
Kort fortalt
Brutto = timelønn × timer + tillegg, og netto er brutto minus skattetrekket etter skattekortet. Loven krever minst 40 prosent tillegg for overtid, og for arbeid 1. og 17. mai samme tillegg som for søndager (minst 50 prosent hvis ingenting er avtalt). Kvelds-, natt- og helgetillegg følger av tariffavtale eller arbeidsavtale, i kroner per time eller prosent av timelønnen. For deg som arbeidsgiver kommer feriepenger (minst 10,2 prosent av lønnen) og arbeidsgiveravgift (14,1 prosent i sone 1 i 2026, også av feriepengene) i tillegg.
Slik hjelper Tellur
- Bare godkjente timer fra timelisten blir lønnsgrunnlag, med ubetalt pause trukket fra.
- Kvelds-, natt- og helgetillegg regnes ut per vakt fra tidsrommene du har satt opp, også for vakter over midnatt. Helligdagstillegg regnes på arbeidsstedene der det er slått på.
- Lønnsgrunnlaget går som lønnsfil til Tripletex, PowerOffice GO eller Visma.
- Tellur regner ikke skattetrekk, feriepenger eller arbeidsgiveravgift. Det gjøres i lønnssystemet.
Se hvordan timelisten virker eller prøv Tellur gratis i 30 dager.
Lønnskalkulator: regn ut lønn med tillegg
Fyll inn timelønnen og timene for perioden, for eksempel en måned. Skriv så hvor mange av timene som gir hvert tillegg, og satsen. Du ser bruttolønn, anslått netto og hva timene koster deg som arbeidsgiver. Ingenting du skriver blir sendt eller lagret.
Fyll inn timelønn og timer for perioden, og legg til tilleggene som gjelder. Resultatet oppdateres mens du skriver. Du kan bruke komma i tallene.
Lønn for perioden
Fyll inn timelønn og timer for å se resultatet.
| Linje | Beløp |
|---|
Kostnad for arbeidsgiver
| Linje | Beløp |
|---|
Resultatet er et anslag. Tariffavtale, arbeidsavtale, pensjon, tabelltrekk og andre trekk kan gi andre tall enn kalkulatoren. Avgiften av feriepengene betales i praksis når feriepengene utbetales, året etter.
Slik regnes lønn for timelønnede
Lønnsberegningen for en timelønnet har tre deler: grunnlønnen, tilleggene og eventuelle trekk.
- Grunnlønn: timelønnen ganger alle timene den ansatte har jobbet. Ubetalt pause trekkes fra før du ganger. Hvis arbeidsavtalen gir betalt pause, tar du den med.
- Tillegg: timene med tillegg ganger tilleggssatsen. Tillegget kommer på toppen av grunnlønnen. En time på lørdagskvelden gir altså både timelønn og helgetillegg, og kanskje kveldstillegg, alt etter hva avtalen sier.
- Brutto og netto: grunnlønn og tillegg til sammen er bruttolønnen. Netto er det som blir igjen etter skattetrekk og andre trekk, for eksempel pensjon eller fagforeningskontingent.
Det viktigste arbeidet ligger ofte ikke i selve regnestykket, men i å telle timene riktig. En kveldsvakt fra 15:00 til 23:00 har kanskje sju timer med kveldstillegg hvis tillegget starter kl. 16:00. En nattevakt fra lørdag til søndag kan gi både natt- og helgetillegg. Timene må derfor deles opp etter klokkeslettene i avtalen deres, ikke etter navnet på vakten.
Tillegg i kroner eller prosent
Tillegg kan være et fast beløp per time eller en prosent av timelønnen:
- Kroner per time: 6 timer med 25 kroner i kveldstillegg gir 150 kroner, uansett hva timelønnen er.
- Prosent av timelønnen: med 230 kroner i timelønn og 20 prosent helgetillegg er tillegget 46 kroner per time. 8 helgetimer gir 368 kroner. Går timelønnen opp, følger tillegget med.
Arbeidsmiljøloven gir ingen rett til kvelds-, natt- eller helgetillegg. Slike tillegg følger av tariffavtalen, arbeidsavtalen eller personalhåndboken, og satsene varierer mye mellom bransjer. Tallene i denne artikkelen er bare eksempler.
Overtid
Arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid er overtid. For overtid skal den ansatte ha et tillegg på minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid i vanlig arbeidstid, se arbeidsmiljøloven § 10-6 (åpnes i ny fane) ellevte ledd. Med 230 kroner i timelønn er overtidstillegget altså minst 92 kroner per time, og hver overtidstime koster minst 322 kroner. Tariffavtalen kan gi høyere sats, for eksempel 50 eller 100 prosent på visse tider.
Hva som teller som overtid, og grensene for hvor mye overtid som er lov, står i artikkelen om overtid: regler, grenser og 40 % tillegg. Avtaler dere avspasering i stedet for utbetaling, kan du lese om timebank og avspasering. Ifølge Arbeidstilsynet skal overtidstillegget uansett betales ut, også når selve timene tas ut som fritid etter skriftlig avtale.
1. og 17. mai og andre helligdager
Loven gir bare tillegg for arbeid på to røde dager. Den som må jobbe 1. eller 17. mai, skal ha samme tillegg som for søndagsarbeid etter avtale eller regulativ. Er det ikke avtalt, er tillegget minst 50 prosent av den vanlige lønnen, se lov om 1. og 17. mai § 3 (åpnes i ny fane).
For påske, pinse, jul og de andre helligdagene sier loven ingenting om tillegg. Om de ansatte får helligdagstillegg, og fra hvilket klokkeslett, avhenger av avtalen. Les mer i artikkelen om helligdagstillegg.
Feriepenger
Feriepenger beregnes av lønnen som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før ferien. Etter ferieloven § 10 (åpnes i ny fane) er satsen minst 10,2 prosent. Tillegg, overtid og sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden, er med i grunnlaget. Utgiftsdekning, for eksempel kilometergodtgjørelse, er ikke med.
- 10,2 prosent er lovens minstesats, og hører til fire uker og én dag ferie.
- 12 prosent er vanlig når tariffavtalen gir en femte ferieuke. Arbeidstilsynet skriver at tariffavtale normalt gir rett til 12 prosent.
- Over 60 år: satsen øker med 2,3 prosentpoeng. Det ekstra tillegget gis ikke for den delen av grunnlaget som er over seks ganger folketrygdens grunnbeløp.
Feriepengene utbetales normalt siste vanlige lønningsdag før ferien, og mange betaler dem i juni. Lønnen som går ut denne måneden, gir altså feriepenger neste år. Derfor regner kalkulatoren feriepengene med i kostnaden for arbeidsgiver, selv om de betales senere.
Skattetrekk: tabell eller prosent
Arbeidsgiver skal trekke skatt etter skattekortet til den ansatte. Skatteetaten skiller mellom to måter å trekke på:
- Tabelltrekk: brukes av hovedarbeidsgiveren. Trekket leses av en tabell ut fra lønnen i perioden, så prosenten blir høyere jo mer den ansatte tjener den måneden. Tabellen er lagt opp slik at det ikke trekkes skatt i én sommermåned, og bare halv skatt i desember.
- Prosenttrekk: brukes av en biarbeidsgiver, og for utbetalinger som gjelder en annen periode enn lønnsperioden. Får du ikke avklart med den ansatte om du er hovedarbeidsgiver, skal du trekke etter prosent.
Mangler den ansatte skattekort, skal du trekke 50 prosent av lønnen. Kalkulatoren regner bare med en fast prosent. Har den ansatte tabelltrekk, gir prosenten et anslag, ikke det nøyaktige trekket. Det nøyaktige trekket regnes ut i lønnssystemet, som henter skattekortet fra Skatteetaten.
Arbeidsgiveravgift og soner
Arbeidsgiveravgiften er en prosent av lønnen og andre ytelser du betaler. Satsen avhenger av hvilken sone virksomheten hører til. Det er stedet der virksomheten, eller underenheten, er registrert i Enhetsregisteret som avgjør sonen, og registreringen skal stemme med hvor virksomheten faktisk drives. Dette er satsene for 2026 for vanlige næringer, ifølge Skatteetaten:
| Sone | Sats 2026 |
|---|---|
| Sone 1 | 14,1 % |
| Sone 1a | 10,6 % inntil fribeløpet, deretter 14,1 % |
| Sone 2 | 10,6 % |
| Sone 3 | 6,4 % |
| Sone 4 | 5,1 % |
| Sone 4a | 7,9 % |
| Sone 5 | 0 % |
I sone 1a betaler du 10,6 prosent til forskjellen mot full sats (14,1 prosent) er lik fribeløpet. Fribeløpet er 850 000 kroner per foretak i 2026. Landbruk og fiske har andre satser i sone 1a og 4a. Satsene fastsettes av Stortinget hvert år, så sjekk Skatteetaten før du budsjetterer for et nytt år.
Avgift av feriepengene: Skatteetaten skriver at det skal beregnes arbeidsgiveravgift av feriepenger. Feriepengene rapporteres i måneden de utbetales, og avgiften følger med. Regner du ut hva en time koster, må du derfor ta avgiften av både lønnen og feriepengene. Det gjør kalkulatoren.
Regneeksempel: en måned med kveld, helg og overtid
Eksempel: En ansatt i sone 1 har 230 kroner i timelønn og jobber 150 timer i måneden. 24 av timene gir kveldstillegg på 25 kroner per time, 16 timer gir helgetillegg på 20 prosent, og 3 timer er overtid med 40 prosent tillegg. Skattekortet har 30 prosent trekk, og feriepengene er 10,2 prosent. Satsene for tilleggene er bare eksempler.
| Linje | Utregning | Beløp |
|---|---|---|
| Grunnlønn | 150 t × 230 kr | 34 500,00 kr |
| Kveldstillegg | 24 t × 25 kr | 600,00 kr |
| Helgetillegg | 16 t × 46 kr (20 %) | 736,00 kr |
| Overtidstillegg | 3 t × 92 kr (40 %) | 276,00 kr |
| Brutto lønn | 36 112,00 kr | |
| Skattetrekk | 30 % av brutto | −10 833,60 kr |
| Netto utbetalt | 25 278,40 kr | |
| Feriepenger | 10,2 % av brutto | 3 683,42 kr |
| Arbeidsgiveravgift | 14,1 % av 39 795,42 kr | 5 611,15 kr |
| Kostnad for arbeidsgiver | 45 406,57 kr |
Den ansatte får 25 278,40 kroner utbetalt, mens måneden koster arbeidsgiveren 45 406,57 kroner før pensjon og forsikringer. Det er omtrent 303 kroner per time, eller drøyt 30 prosent mer enn timelønnen. Har bedriften obligatorisk tjenestepensjon, kommer pensjonsinnskuddet i tillegg.
Slik regner Tellur lønnsgrunnlaget
I Tellur lager du lønnsgrunnlaget fra timelisten, i stedet for å regne for hånd. Dette er det Tellur gjør, og det som må gjøres i lønnssystemet:
| Del av lønnen | I Tellur |
|---|---|
| Timer | Bare godkjente timer fra timelisten kommer med. Ubetalt pause trekkes fra. |
| Timelønn og satser | Opptil fire timesatser per ansatt, i tillegg til fastsats per vakt og månedssats. |
| Kveld, natt og helg | Du lager tilleggene selv, med ukedager og klokkeslett, i kroner eller prosent. Tellur regner ut hvor mange av timene på vakten som faller innenfor, også for vakter over midnatt. |
| Helligdag | Timene som faller på en helligdag (fra midnatt til midnatt) gir helligdagstillegg på arbeidsstedene der det er slått på. |
| Overtid | Når firmaet har slått det på, gir lønnede timer over 9 på en vakt en egen linje med 40 prosent tillegg. Du kan også sette lønnstillegg på 50 eller 100 prosent på en vakt. |
| Sykepenger | Sykepenger i arbeidsgiverperioden, når firmaet har slått det på. |
| Lønnsfil | Lønnsgrunnlaget eksporteres som fil til Tripletex, PowerOffice GO eller Visma, med én linje per vakt og lønnsart. |
| Feriepenger, skattetrekk, arbeidsgiveravgift og a-melding | Ikke i Tellur. Dette regner lønnssystemet ut når lønnen kjøres. |
Overtid regnes per vakt, ikke per uke, så timer over 40 i uka blir ikke regnet som overtid automatisk. Hvordan lønnsfilen settes opp, står i artikkelen om lønnsfil til Tripletex, PowerOffice og Visma. Vil du se hvordan det virker med deres vakter og tillegg, kan du prøve Tellur gratis i 30 dager: start prøveperioden.
Kilder
- Arbeidsmiljøloven § 10-6 Overtid (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager § 3 (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Ferieloven § 10 Beregning av feriepenger (Lovdata) (åpnes i ny fane)
- Overtid (Arbeidstilsynet) (åpnes i ny fane)
- Feriepenger (Arbeidstilsynet) (åpnes i ny fane)
- Satser for arbeidsgiveravgift (Skatteetaten) (åpnes i ny fane)
- Soneplassering for arbeidsgiveravgift (Skatteetaten) (åpnes i ny fane)
- Feriepenger i a-meldingen (Skatteetaten) (åpnes i ny fane)
- Slik trekker du riktig skatt (Skatteetaten) (åpnes i ny fane)
Sist kontrollert mot regelverket: 25. oktober 2026.